Som kjent har Sande kommune no vedteke å setje ned satsen for formuesskatt. Det skjer allereie frå nyttår. Då vert formuesskatten seinka frå 0,7 til 0,5 prosent. Frå 1. januar 2024 skal satsen ned til 0,2 prosent.

Meiningane er delte om grepet er usolidarisk eller ikkje. Uansett er det eit fakum at det er mange kommunar som har gjort meir usolidariske grep enn dette, i kampen for å bli mest mogleg attraktive med tanke på tilflytting og etablering. Det er også ein stadig tilbakevendande diskusjon om norsk skattepolitikk der bedriftseigarar i røynda må skatte for pengar ein allereie har betalt skatt på.

Det er er eit faktum at Sande tek ein risiko ved å innføre nye satsar for formuesskatt. Går det ikkje slik dei endringsvillige politikarane ønskjer, kan kommunen sitje att med svarteper og få redusert samla skatteinngang.

At Aftenposten tek turen til Sande kommunestyre, høyrer definitivt med til sjeldanheitene. Grepet Sande her gjer, som «Sør-Norges nye Bø kommune», har nemleg vekt merksemd langt utanfor vår region. Det er – uavhengig av kva ein måtte meine om det utradisjonelle grepet – viktig at Sande kommune får publisitet om saka.

Fleire faktorar gjer at nedsettinga av formuesskatten kan vere gunstig og i beste fall ende opp som ei suksesshistorie. Samla formuesskatt er nemleg berre nokre få millionar kroner, kommuen har ikkje eigedomsskatt, ein har ledig næringsareal og bustadtomter i dei fleste krinsar, og så er Sande frå før kjend som ein næringsvenleg kommune. Det vert svært spennande å sjå kor mange som plukkar ned dei lågthengande fruktene.