Lesarinnlegg av Geir Dalstrøm

Frå bekymra nabo til den gamle sildoljefabrikken på Moltu.

Sist veke (veke 18) fekk dei næraste naboane til sildoljefabrikken og Steinsholmen eit nabovarsel frå Pelagia AS som er eigar. Der kunne ein lese at dei i første omgang vil etablere eit mottaks- og produksjonsanlegg med 10 store tankar (Ø20m H15m) som vil dekke heile Steinsholmen. Desse tankane skal brukast til fiskeavfall. Deretter planleggast det rehabilitering, ev. riving og nybygg for å ivareta fabrikken.

Dette er kort fortalt det vesle som kom fram i nabovarselet. Ingenting om kva som er planen bortsett frå ensilasje. Tenker Pelagia å starte ein fabrikk for fiskeolje, fiskefôr, pelagisk mottak eller sildoljefabrikk då her allereie er 5 store mjølsiloar?

Det er vel ingen som er negative til eventuelle nye arbeidsplassar, men å plassere ensilasjetankar og ev. oppstart av fabrikk midt i eit etablert nabolag, er ingen av oss som bur her positive til. Her har vore mange tunge og lange kampar heilt sidan den nedlagde sildoljefabrikken opna i 1949. Så lenge fabrikken var i drift fram til 2008, var lukt, forureining og støy eit veldig stort problem. Moltulukta vart den kalla. Den var til tider så kraftig at folk i heimar rundt fabrikken låg og spydde. Folk vart sjuke og dårlege av lukta/gassar frå fabrikken.

Eg er oppvaksen ved Herøybrua på 90-talet, som er 4 km i luftlinje frå fabrikken, og til og med eg hugsar lukta når den kom med vinden. Store utslepp i sjøen var det også. Moltusanden som er ei badestrand heile Herøy brukar i dag, var så full i forureining at om ein bada vart ein så full av feitt at vatnet perla seg og rann av kroppen. Etter fleire tiår med kamp for å få redusert lukt, kraftig støy og forureining av sjø, vart det heldigvis slutt på drifta. Men kampen slutta ikkje der.

Det var tankar som stod nær fleire bustadar. Desse tankane vart nytta til brennolje og fiskeolje i tida fabrikken var i bruk. Etter bedrifta vart avvikla, var der igjen restar på tankane som lukta. Tankane var rusta og i dårleg forfatning. Likevel blei det gitt grønt lys for å lagre spesialavfall (forureina slam frå oljeproduksjon). Heldigvis kom ikkje slikt slam til Moltu då ein av naboane kjempa hardt og lenge mot alle instansane for å stoppe det. Ares Nordic utarbeida ein rapport som viste at tankane var i dårleg forfatning og stålet langt under minstekravet.

Aktiviteten i dag ved fabrikken er minimal, men mjølsiloane har blitt brukt dei siste åra og då har det vore lukt kvar gong det har kome ein lastebil med mjøl frå Måløy. Og enda verre lukt når dei har lasta mjøl frå siloane over på båt. Så her er framleis litt Moltulukt med jamne mellomrom sjølv om fabrikken er nedlagt. Tenk berre kva lukt som kjem om det blir noko som helst form for aktivitet igjen som har med ensilasje, olje eller mjøl å gjere. Då blir det slutt på tilflytting og nybygg på Moltu. Då kjem folk heller til å busette seg andre plassar. Bustadverdiane på Moltu vil bli redusert, for få vil bu i stank, støy og visuell forureining. Under bygging av fabrikken busette nokre av dei som var med på bygginga seg på Moltu. Bortsett frå dei var det vel nesten berre folk med tilknyting til Moltu som busette seg i bygda medan fabrikken var i sving. No etter fabrikken vart nedlagt, har mange av dei som har busett seg her ingen tilknyting til bygda frå før. Noko som er veldig positivt og viser at Moltu er ein plass ein bør bevare og satse på. Ikkje bygge ned med slik type industri som er belastande for bygda. Herøy kommune har brukt ein del pengar på tomter på Moltu som dei ikkje har fått selt, og dei blir ikkje enklare å selje om tilyttinga stoppar opp.

Dei seinare åra har mykje vore bra her i nærmiljøet. Taren har kome tilbake. På Steinsholmen der tankane er tenkt, har det vakse opp mange tre og holmen ser snart ut som ein vanleg holme. Moltusanden, som nemnt tidlegare, er veldig populær om sommaren og blir nytta av veldig mange frå heile Herøy.

Nabolaget frå fabrikken og innover til grendahuset er vel den delen av Moltu som har hatt mest nybygg i seinare tid på Moltu. Før var det også mange tomme hus i dette området, men i seinare tid har det blitt ein populær plass å bu. Alle hus er bebudde utanom nokre få feriehus. Det er også denne delen av Moltu som blir hardast ramma av planane til Pelagia.

Las i Vestlandsnytt at Runar Fjellgaard seier at satsinga i all hovudsak skal dreie seg om mellomlagring av biprodukt. Men om det berre er snakk om mellomlagring- kvifor rehabilitering, ev. riving og nybygg av fabrikken? Ein kan tydeleg lese mellom linjene at mellomlagring er berre medan dei held på å sette opp tankane, då dette skal skje trinnvis.

Han snakkar også om at lukta blir ikkje slik folk hugsar frå 70-talet. Dette er heilt feil. Det var ikkje berre på 70-talet det stanka frå fabrikken. Stanken var der heilt fram til fabrikken blei nedlagt i 2008! Det er snart 40 år seinare. Dei siste åra var ikkje noko betre med tanke på lukt, støy og forureining enn det var eire tiår tidlegare, sjølv om det var strengare krav til lukt, støy og forureining. Uansett kor mange klager som blei levert vart det ikkje gjort noko for å betre situasjonen. Kvifor skal det vere noko betre i dag?

Har fått med meg at enkelte snakkar om at på Moltu blir det nye tankar, og at i 2023 er teknologien mykje betre med lukka system og reinsing av alle slags typar. Høyrest veldig fint ut det. Men etter det eg har forstått, blir det ei blanding av nye og eldre tankar. Dei held på med det same nordanfor der dei nyttar tankar som er frå 60-talet frå Tromsø til Borkenes. Det var også ein uttale i den samanheng: «Vi ser at den typen industri har ein del utfordringar knytt til lukt».

Etter eit kjapt google-søk finn ein mange avisartiklar om lukt og forureining rundt om i landet. Til og med skriv frå statsforvaltar, der det kjem fram fleire klager på lukt sjølv om bedrifter held seg innanfor regelverket. Etter å ha lest alt dette, har eg snakka med folk som bur rundt slike anlegg som er tenkt her på Moltu, og det som kjem fram er som vi fryktar. Badestrender og småbåthamner er forureina. Kraftig lukt frå ensilasjetankar. Og ei klar oppfordring til å ikkje få tankane i nabolaget. Den gamle sildoljefabrikken ligg ikkje aude til sjølv om den ligg på Moltu. Her er 47 bustadhus innanfor 500 m til fabrikken. 22 av desse husa ligg innanfor 500 m til tenkte ensilasjetankar, og 10 av husa ligg så nær som under 100 m eller nærare fabrikken.

Fjellgaard nemner også bruk av eksisterande infrastruktur, mellom anna veg. Då vi skulle bygge hus i same området som fabrikken ligg, fekk eg i første omgang avslag på frådeling av tomta. Ein av grunnane var tryggleiken til mjuke trafikantar.

Herøy kommune/rådmann uttalte følgande: «Omsøkt tiltak vil auke ferdsel langs fylkesvegen, og derfor påverke tryggleik til mjuke trafikantar og auke i biltrafikk. Både frå utkøyringa til fylkesvegen og på fylkesvegen. Dette er ikkje i tråd med målsettingane nedfelt i Herøy kommune sin kommunedelplan for trafikktrygging». Det vil vel bli betydeleg meir trafikk og tungtrafikk knytt til bygging og drift av dette anlegget enn frå ein einebustad. I alle fall om det kjem meir aktivitet enn lagring av fiskeavfall, noko som ligg i korta. Fylkesveg 5868 gjennom Moltustranda er smal og allereie trafikkfarleg både for gåande og syklande. Her er gjennomgangstrafikk av tunge køyretøy til/frå Gjerdsvika og vidare også i dag. Gjennom det meste av bygda er her heller ikkje gang- og/eller sykkelveg. Same smale og sterkt belasta fylkesveg er også skuleveg for barn i barneskulealder. Fylkesveg 5868 går også forbi Sandvika som er skuleveg. Der heller er ikkje gang- og/eller sykkelveg. Utan utbetring av fylkesvegen vil strekninga bli endå meir trafikkfarleg enn i dag.

Med dei klare oppfordringane eg har fått frå folk som bur rundt slike anlegg omkring i landet, håper eg verkeleg at Herøy kommune tenker på Moltu og oss som bur her framfor eit milliardkonsern som Pelagia. Folket i nærmiljøet har 60 års erfaring med ulemper frå sildoljefabrikken, og ein kan spørje om det er dei som igjen skal ta belastninga? Her er meir enn nok kystlinje i Noreg til etablering av slike anlegg der det ikkje bur folk.

Skal vi øydelegge eit heilt nabolag i nye tiår framover for 2-3 arbeidsplassar?