Bustadfeltutbygging: Storehaugen t.h. med Hallevatnet, og vegen undervegs til staden det skal kome bustadfelt. Foto: Vestlandsnytt

Naturen rundt Hallevatnet er i endring p.g.a. ei diger vegutbygging heilt ned til vatnet. Fylkesvegen framstår som anleggsveg og asfalten er ikkje reparert etter fleire avgravingar.

Det er mange som angrar på at dei har skrive seg på liste for byggefeltet, og betre vert det ikkje etter kvart som arbeidet med prosjektet går fram. Her vert store inngrep i naturen for å få eit mindre bustadfelt p.g.a. fornminne.

Det er ikkje kvar kommune som kan skilte med slike flotte utbyggingsområde som Sande har ovanfor Larsnes. Lett utbyggbart med fantastisk utsikt. Trass i det, så dreg kommunen inn i tungt utbyggeleg område, med kontroversielt og dyrt prosjekt å bygge ut. Inne i dette området må skogen sagast ned, og då minkar det «naturskjønne» og den vêrdempande effekten skogen har på dette vêrharde området. Berre vent og sjå.

Arealet som vert skadelidande er fulldyrka, halvvaksen planta granskog og utmark. Kommunen berre tek areal den er interessert i, restane får inga erstatning.

For grunnen på nordsida av Hallevatnet, det arealet som har minst verdi, er utbetalt 300 kroner per kvm. For planta granskog, fulldyrka jord og utmark, er utbetalt 38 kroner per kvm. Utover det er det ikkje betalt erstatning av noko slag, ikkje fem øre ein gong.

Desse opplysningane gir eg for at folk skal vite at ein stor del av grunneigarane er dårleg handsama av Sande kommune, og retten. Der er ikkje teke hensyn til jordbruket. Det går ikkje å drive jordbruk midt oppe i eit byggefelt. Det veit eg som nær nabo til Hallelia.

Eg søkte om å få bygge nytt naust i 2008 på vestsida av det komande feltet då eg hadde mange gamle båtar som trong lagring. Søknaden er enno ikkje handsama. Den vart trenert, men kommunen har ingen sakleg grunn då bustadfeltet på søknadstidspunktet var ukjent. Seinare vart mitt restareal og strandareal regulert til friareal.

Viser også til at kommuneadvokaten kritiserte mitt naust i retten for å vere i dårleg stand, men det var då noko av poenget med å bygge nytt. Kva som var føremålet med kritikken var svært usakleg.

Sande kommune tek seg sjølv friheiter mellom anna ved og i Hallevatnet. No i vinter har vatnet vorte nedslamma av eit tjukt lag gjørme p.g.a. arbeidet som har pågått på nordsida.

Der har ikkje vore teke omsyn til ei elv i arbeidet som har teke med seg store mengder lausmasse.

Her i Hallevatnet har svanene beita om vinteren, men no er alt dekka av skit. Ender og andre vadefuglar har vore her i stort monn, men no er her ingen.

Vidare er her lagt ei ny kloakkleidning frå Hallelia opp gjennom vatnet, gjennom kloppa ved sjøen og med gravemaskin er det naturlege utløpet og heile blåskjelforekomsten øydelagt.

Kloakkleidninga kunne enkelt og meir profesjonelt vore graven ned ved vatnet slik at det var unngått at den vart synleg og skjemmande. Ved steinkloppa ved utløpet skulle det ikkje vere noko problem å bore gjennom fjellet, fjellnabben på austsida av osen og ut til sjøen slik at ein slapp å øydelegge naturen slik som er gjort. Det er snakk om få meter.

Sande kommune har lagt ned mange hundre tusen i å legge høgspenten i kabel. Kvifor skal kloakken ligge synleg opp i dagen i form av ei billegløysing som gå ut over naturen. Kvar er naturvernarane som lagar så mykje bråk om ein gangsti på Leikongeidet. Dei kan no ta seg ein tur hit til oss i Hallebygda og sjå på galskapen her. Dette er naturskjending som er til å bry seg over.