Kommentar:

Tore Aarflots egendefinerte grensebeviser på Skare

For ordens skyld, Aarflot har ikke felles grense med Rusten, skriv Egil Sandsbakk.

Egil Sands­bakk: Har full­makt til å ut­ta­le seg på veg­ner av Knut Rus­ten, som er ein av dei in­vol­ver­te grunn­ei­ga­ra­ne. Sands­bakk mei­ner det er feil av Aarflot å blan­de seg i saka, og ser det el­les som vik­tig at beg­ge par­tar er til stades når ein ori­en­te­rer seg i ter­ren­get.   Foto: Privat

Fritt Ord

Hytte- og nausteeier Tore Aarflot hevder bastant å ha løst grensesaken på Skare, og kanskje orienterte han noen av dere om det under befaringen. Aarflot vedgår samråding med Sande kommune om å på egenhånd kunne utføre grensemerkesøk. Klarert fra Jon Bjørstad, men uten å involvere Rusten/meg.


Tore Aarflot meiner funn i terrenget slår fast kvar Skare-grensa går:

– Det stemmer påfallande godt

Nausteigar Tore Aarflot har samanlikna tekstopplysningar og kart frå 1894 med dagens terreng. Han meiner funna er bevis nok til å slå fast kvar grensa mellom eigedomane 64/2 og 64/3 går.


For ordens skyld, Aarflot har ikke felles grense med Rusten! Etter at jeg 13. juni fant Aarflots merknad journalført, og forstod hva som har skjedd, stiller jeg meg svært kritisk til fremgangsmåten, inklusive kommunens involvering. Om Aarflot har fullmakt fra Bjørstad til å operere på vegne av han som ene part, er ukjent for meg.

Jeg skal nå redegjøre for hvorfor og hvordan Aarflot/Bjørstad har sporet av. Hvordan korthuset deres ramler.

Alt er basert på en bestemt tolkning av ett ord i rettsboken fra 1894, om at steingjerdet eksisterte allerede da. Tolkningen er feil, rettsboken beskriver tvert imot partenes plikt til oppførelse og vedlikeholdelse av et gjerde. Søket er derfor basert på feile forutsetninger. At Aarflot/Bjørstad/advokaten har klart å tolke ordet «Kleiven» til å være «stenmur» er ganske utrolig.


Grensestriden held fram:

Nabo til feriesenter kjenner seg overkøyrd

– Etter å ha undersøkt saka grundig, meiner vi feil på dei digitale karta har gått i vår disfavør.


Som helt uerfaren med tolkning av gamle skrifter tolket jeg med en gang Kleiven som korrekt ord allerede i august 2018. Jeg skal likevel la tvilen komme de til gode, at det må være iveren etter bevis på et eksisterende steingjerde i 1894, som har bidratt til villfarelsen. I planomtalen fremgår nemlig at eiendomsgrensen er fastlagt til steingjerdet, uten at det er dokumentert. Det er gjerne det en her vil bevise.

Siden 2018 har jeg vært åpen for at steingjerdet etter 1894 kan være stablet over eller langs grensemerkene. Men inntil de to partene i FELLESSKAP, og gjerne med kommunens hjelp, har gjort en omforent lokalisering av merkene, så er grensen UAVKART.

24. juli skriver Aarflot: «For å vera på den sikre side vil eg be Sande kommune om å måle inn «vinkelsteinen» og dei andre merka». Jeg tenker, du store tid! Å skrive noe slikt etter at jeg har gjort han oppmerksom på den helt vesentlige tolkningsfeilen av retts-

boken! Og skal tro om jeg ville blitt invitert til en slik måleseanse? Neppe.

I dagens steingjerde er der faktisk satt ned offentlig godkjente grensemerker i metall, men verken Bjørstad eller kommunen har vedkjent seg hvordan de har havnet der. Jeg spør nå kommunen for andre gang om målebrev med koordinater på disse, så langt utenkonkret svar. Straffelovens § 364 har ramme på inntil 1 års fengsel for den som uberettiget fjerner, flytter eller ødelegger grensemerker. Så selv om Aarflot påberoper seg sin «demokratiske rett» til uten fullmakt å gjøre søk med redskap langs annen mann grense, så er dette opplagt et «minefelt» han bør holde seg unna helt på egenhånd. Med fullmakt til å representere Rusten forventer jeg å få delta i ETHVERT inngripende søk.

For n’te gang viser jeg til at kommunen har lovhjemmel for å kreve klarlegging av eksisterende grense på Skare. Se Matrikkelloven § 17. Det burde skjedd allerede i 1995. I oktober er det tre år siden grensestriden ble et faktum. Det viser kommunens handlingslammelse i denne saken.

Oppsummert: Aarflot/Bjørstad har altså, uten å involvere Rusten/meg, definert en «virkelighet» som ikke stemmer med rettsbokens side 398/409.

Med feil tolkning som utgangspunkt, leter en seg frem til to mulige «kryss» i berget, som naturen åpenbart har dannet selv. Det hevdes, uten å ha grunnlag for det, at ett av de må være det rette, og at de ligger akkurat der jordskiftetetten viser til i rettsboken. Jeg tipper flere av dere ble vist disse «kryssene» under befaringen, Rolf Våge og jeg stod et annet sted mens det pågikk.

Så leter Aarflot seg frem til en «vinkelsten» som i avstand harmonerer med «kryssene», selv om dens plassering inklusiv tre «vitnesteiner», ikke er logisk plassert i steingjerdet. I tillegg finner Aarflot en veltet stein mellom «kryssene» og «vinkelsteinen», og mener det må være merkestein nr. 1, angitt i rettsboken.

Inntil minst 3-5 grensemerker er funnet, og begge partene, helst med kommunens hjelp er omforente om funnene, så holder ikke bevisførselen til Aarflot vann.

Til slutt har jeg konstatert et avvik på ca. 12-14 grader mellom kompassrosen på 1894- kartet, i forhold til dagens kommunekart-base. Jeg vil anta at sistnevnte er det rette, dvs. at opp=nord. Om dette kan innebære at retninger angitt i rettsboken kan være noe feil, det er usikkert.


Tvistesaka på Skare held fram

– Utilfredsstillande og meiningslaust.