Det igjen er ein indikasjon på at flyttestraumen innanlands gir eit kraftig underskot. Det er ein trend som kanskje har gått litt under radaren dei seinare åra.

For nokre år sidan var det – slik vi ser det – langt større fokus på prosjekt og tilrettelegging med å halde oppe og aller helst auke folketalet. Det var prosjekt og tiltak for å halde på ungdomen og det å vareta tilflyttarar både frå inn- og utland. I Herøy hadde dei ambisjonar om 10.000 innbyggarar innan 2020.

Kvar vart det av denne målsettinga, og ikkje minst tiltaka som vart rita opp i denne samanheng? Også i Sande, som slit mest med folketalsutviklinga av dei to kommunane, var det spenstige prosjekt og tiltak som skapte merksemd.

Er det tiltak på gang i dei to kommunane no? «Ja, vi jobbar med tilflytting og tilrettelegging for bustadar. Ja, vi jobbar aktivt inn mot tilflyttarar», vil kanskje begge kommunar hevde. Likevel er poenget at her trengst det noko ekstra, noko som utløyser ressursbruk og som set kommunane på kartet. Her er det ikkje skippertaksmetoden som må nyttast, men eit kontinuerleg arbeid som må låsast høgt på prioriteringslista.

Kvifor ein aldri må sleppe tak i folketalsutviklinga? Det seier seg sjølv. Ikkje berre taper kommunane inntekter når pila peikar feil veg, men det gjer også at bygdene blir fattigare på alle vis, og det set tilbod under press. Utfordringa er med dette levert. Spørsmåla er: Kva gjer vi i dag? Gjer vi nok? Kva nye tiltak er aktuelle?