Heile desember som vi kallar for Adventstida fyllast av juletonar og julemelodiar. Mange tenner eit lys i adventsstaken for kvar søndag i advent. Julekvelden eller julaftan er dagen som mange barn tel ned til og gler seg til på ein slik måte at det kan kome litt overveldande raskt på mange vaksne. Dagen er nær i minne, glede, lengsel, sorg og takk, ein dag som på godt og vondt rører ved hjartet. Julekvelden er dagen som markerer starten på den kyrkjelege feiringa av julehøgtida som frå gamalt av varte i 13 eller 20 dagar. Tradisjonar er i stadig endring, men mykje er også som før.

I jula pyntar vi med hjarte. Raude hjarter og korger. Julehøgtida forsterkar dei kjenslene vi ber på – om det er sorgfullt og tungt, eller gledesfullt og varmt i hjarte.

Julepynten kan også ha symbolsk meining. Foto: Pixabay

Juleevangeliet har med dei same motsetningane som eit menneskehjarte. Det kan vere kulde og flukt, men det er også englesong og lovnader om fred. Det er jord og møkkete, men det er også lys og undring. Det er hat, men det er også kjærleik. Det er stjernehimmel og ei trong krubbe.

Vi veit ikkje alt om korleis det eigentleg var den fyrste julenatta, men vi veit at det er eit historisk faktum at Jesusbarnet vart fødd i Betlehem. Det er godt bevitna i fleire historiske kjelder.

Det at Gud vart eit menneske, vert kalla for «inkarnasjonens mysterium» i teologisk terminologi. Det latinske omgrepet «in carne» – tyder i kjøt, og vert brukt i teologisk litteratur om at Gud vart menneske.

Jula er den fyrste av dei tre store Kristus-festane i kyrkjeåret, men historisk sett er feiringa yngre enn mange andre dagar som vart markert. Dei fyrste kristne var ikkje opptatt av fødselsdagar. Frå byrjinga var påska den store festen. På 300-talet vart det vanleg blant mange kristne å markere Jesu fødsel. Dei visste ikkje datoen for når han var født, og difor utvikla det seg til ulike tradisjonar i aust- og vestkyrkja. I Egypt (den koptiske kyrkje) byrja ein å feire 6. januar, noko som var ein førkristen solvervsfest. I Roma valde kyrkja datoen 25. desember. Det var den dagen då romarane feira «den uovervinnelege sola sin fødselsdag».

Dette biletet er frå Indre Herøy kyrkje. Dette biletet får representere alle kyrkjene i Herøy og Sande som står klare for julegudstenester i år også, med eller utan utkledde Maria og Josef’er på julaftan. Smittevernet vert uansett tatt på høgste alvor i alle kyrkjene våre, og då kan vi ha gode stunder i kyrkja denne jule- og nyttårshelga også! Foto: Privat

Den romerske feiringa vart raskt populær og spreidde seg til heile den vestlege kyrkja, og vart støtta av den kristne bodskapen. Festen peiker på Jesus som det sanne lys, og i staden for å feire sola feira ein meir og meir på latin «sol salutis» som tyder «frelsa si sol» dvs. Jesus Kristus. Slik var det også da julefeiringa kom hit til landet, på 900-talet ved Håkon den gode. Den avløyste feiringa av det gamle midtvintersblotet, solsnu, og gav etter kvart eit nytt innhald til lysfesten på den mørkaste tida på året.

Kyrkja i Norge har i mange hundreår byrja julefesten med høgtidsringinga på julekvelden, 24. desember, og så går festen over i sjølve høgtidsdagen som vert kalla juledag. I romjula er det fleire helgendagar som er eldre enn sjølve julefeiringa. Ein av dei er Stefanusdagen som vert feira 26. desember til minne om Stefanus, kyrkja sin fyrste martyr. Derfor har denne dagen raudt som liturgisk farge, til minne om martyriet. Resten av jula vert den kvite festfargen brukt.

Åtte dagar etter juledag vert Jesu namnedag markert, sidan han etter jødisk skikk vart boren til tempelet for å verte omskoren den dagen. Då fekk han også namnet sitt, Jesus, som betyr «Gud frelsar». I Norge vert dette markert i gudstenesta på 1. nyttårsdag.   Julefeiringa vert av dei fleste avslutta på Kristi openberringsdag, på «trettandedagen», altså 6. januar. Denne dagen vert også kalla for: «Heilag tre kongers dag» eller «trettande dag jul». Etter tradisjonen tok det 13 dagar å ri på kamel frå Babylon (eit område i noverande Syria/Irak) til Betlehem. I Den norske kyrkja vert Kristi openberringsdag feira på fyrste søndag etter nyttår, dvs. søndag 8. januar. Dagen står i misjonens teikn, fordi dei heilage tre kongane/ dei tre vise menn blir oppfatta som dei fyrste heidningar/ikkje-jødar som møtte Kristus. Primstaven sitt teikn for denne dagen er ei klokke, tre kors, tre kroner eller tre menn. Det er også mange som held fast på at juletida varer heilt til 13. januar, dvs. tjuandedagen, men då skal iallfall jula ut.

Markeringa av julaftan som sentrum i julefeiringen er av nyare dato, og er ikkje vanleg utanfor Norge. Skikken med gudsteneste denne dagen starta i byrjinga av det 20. århundre som enkle gudstenester for barn, noko som framleis pregar gudstenestene og liturgien for denne dagen. Det er vi glad for og vi held fram med denne tradisjonen, men samtidig kan det vere grunn til å framheve at det er juledagen som er sjølve høgdepunktet i den kyrkjelege julefeiringa. Internasjonalt er det ingen tvil om at det er slik det er.

I dag vert det invitert til gudstenester i dei fleste kyrkjer i Norge i julehelga på julekvelden, 1. juledag og 2. juledag. Julaftan har ofte eit litt meir familiepreg over seg. 1. juledag er det høgtidsgudsteneste, og 2. juledag har et meir internasjonalt preg med fokus på forfulgte kristne i verda. Ved alle disse gudstenestene vert det fokusert på julemysteriet; at Gud kom til jorda som eit lite menneske. Kva kan det bety for menneske i dag. Dei kjente julesongane vert sungne, solistar deltek med vakre julesongar, og det blir særleg bedt om fred på jord i alle julegudstenestene.

Tidlegare var det vanleg med juletrefestar for små og store i romjula rundt på bedehusa i alle bygder. Juletrefestane heldt på heilt fram til 13. dag jul eller 20. dag jul, dvs. til langt ut i januar. Dei seinare åra har det vorte mindre av disse juletrefestane der bygdefolket møttest, men på nokre bedehus vert det skipa til juletrefestar i år også. Det betyr uansett at ein må gå meir rundt juletreet i heimane no, så ein får lært bort juletresongane til dei yngre også. Nyttårshelga har sine gudstenester som fokuserer på å takke for det gamle året og be om nytt mot for eit nytt år! Gudstenestene vert kunngjorde og er opne for alle, og er vanlegvis godt besøkt i jule- og nyttårshelga.

Den fyrste julenatta høyrde gjetarane på Betlehemsmarka den vakre englesongen om fred på jorda. Det var svar på mange hundre år med lengsel etter fridom og tryggleik, og er det djupaste ønsket også i dag, særleg i denne urolege tida med krig på europeisk jord. Juleevangeliet rører ved hjarter over heile verda. Derfor gir det stor meining å pynte til jul med hjarter. Over heile jorda blir det bedt om fred i kyrkjene denne julehøgtida, og slik blir det i kyrkjene i vårt område også. Eg avsluttar artikkelen med julesongen som vi ofte avsluttar julekonsertane og julegudstenestene med: «Deilig er jorden». Av og til syng vi denne songen i trass, og nokre gonger i glede. Songen er ein av julesongane som hjelper oss med å halde fast på julemysteriet, og han held fokus på bodskapen om fred til jorda. Derfor må denne julesongen vere med kvart år. God jul.

Deilig er jorden, prektig er Guds himmel, skjønn er sjelenes pilgrimsgang. Gjennom de fagre, riker på jorden går vi til paradis med sang.

Tider skal komme, tider skal henrulle, slekt skal følge slekters gang; aldri forstummer tonen fra himlen i sjelens glade pilgrimssang.

Englene sang den først for markens hyrder; skjønt fra sjel til sjel det lød: Fred over jorden, menneske, fryd deg! Oss er en evig Frelser født!  .

Fire tente julelys markerer at jula er her! 

Heimejul

«I wanna go home for Christmas, let me go home this year» syng Maria Mena, så vi kjenner det år etter år. Omsett til vår dialekt vert det omtrent slik: «Eg vil ha jula heime, kjenne kva heime er» som eg høyrer at fleire syng.

Det er mange måtar å feire jul på, men for over ein halv million menneske i landet vårt, så er det vanleg å gå til kyrkje i jula og i nyttårshelga. Vi er glad for at det i år skal få vere ei normal julehøgtid i kyrkjene våre, etter to år med restriksjonar pga. frykt for koronasmitte.

Kva pyntar vi med i jula?

Kanskje kan ein snakke saman i jula med andre familiemedlemer om kvifor vi pyntar juletreet slik vi gjer, etter gamal tradisjon, med stjerner, glitter, lys, englar og fuglar? Mange pyntar juletreet med mellom anna ei stjerne i toppen som kan minne oss om Betlehemsstjerna som skein den fyrste julenatta og viste veg til stallen der det nyfødde Jesusbarnet var. Stjerna i toppen av juletreet kan også minne oss om at Jesus sa: «Eg er lyset i verda. Den som fylgjer meg skal ikkje vandre i mørkeret, men ha livsens lys». Slik kan ein ta føre seg pynten på treet, og finne ut av den opphavlege meininga bak den tradisjonelle julepynten.

Lesing av juleevangeliet heime

Ein god tradisjon som mange er oppvaksne med, er å lese juleevangeliet frå Lukas evangelium kapittel to, når dei har sett seg til bords, på julaftan. Deretter kan ein til dømes synge nokre vers av julesongen «Eit barn er født i Betlehem». Slik kan mange skape litt ekstra høgtid i heimen på julekvelden. Mange ser kanskje også på NRK-TV og får med seg at Sølvguttene syng jula inn, før julemiddagen. Kanskje er dette jula då vi rundt i dei tusen heimane skal fornye nokre av desse gode, gamle juletradisjonane?

Tenn eit lys og sjå ein god film saman med heile familien

Veldig mange har tent dei 4 lysa i adventsstaken, og sunge eit vers for eitt og eitt lys gjennom dei fire adventsvekene. Det er mange gode familiefilmar som heile familien kan sjå saman heime. Til dømes er filmen «Veien til Betlehem» god, både som teiknefilm, og med «levande menneske».

Oppleving rundt Herøy kyrkje

Dersom familien treng å lufte seg i løpet av jule- og nyttårshelgene, så kan ein gjerne legge turen innom Herøy kyrkje. Gå ein saktetur rundt kyrkja, og studer den store julekrybba m.m. i fleire vindauge. Herøy kyrkje har mange vindauge som du kan kome heilt inntil, både små og store. God julehøgtid til alle!