Og det er net­topp det den internasjonale ju­le­fes­ten i Her­øy kyrkje hand­lar om: Å for­ei­ne alle dei uli­ke na­sjo­na­li­te­ta­ne i lo­kal­sam­fun­net og gi dei ei kjekk tid i lag.

«Vi er barn fra for­skjel­li­ge landsom står sammen og vi­ser vi kanska­pe samhold om vi bare vilin­gen gren­ser for hva vi får til»

Ver­set kjem midt i son­gen som Mina Brendmo (10) syng, der ho går med mik­ro­fo­nen i hen­de­ne opp mel­lom kyr­kje­ben­ka­ne. Like bak går ves­le­sys­te­ra Hannah og Isak Duku med kvart sitt le­van­de lys. Son­gen held fram hei­le ve­gen opp til al­te­ret og endå litt til. Snart kjem Jan­nic­ke Dikbas fram og set seg ved tan­gen­ta­ne. Hannah (6) får ein mik­ro­fon og syng «Tenn lys» i lag med sto­re­søs­te­ra.

Et­ter­på smi­ler pro­gram­lei­ar Jens Ter­je Johnsen mot for­sam­lin­ga, men han ven­der seg di­rek­te til seks­år­in­gen:

– Kun­ne du tenkje deg å gje­re det de song om og ten­ne det ly­set der?

Han peiker på eit par kubbelys framfor juletreet på den eine sida av alteret. Og som sagt så gjort. Fes­ten er i gang.

Ein sam­ta­le med Haanes

– Der det er naud og li­ding, finn ein også mykje vak­kert. No­kre av mine bes­te ven­ner har eg møtt i slike si­tua­sjo­nar.

Styreleiar for Am­nes­ty International i Noreg, Kje­til Haanes, har fått or­det. Rol­le­ne er snudd; han får preike, medan pres­ten in­ter­vju­ar.

– Kvar hen­tar de styr­ke til å stå i ar­bei­det de gjer endå det er så far­leg? spør programleiaren.

– Viss ik­kje vi står opp for dei sva­ke og un­der­tryk­te, i den si­tua­sjo­nen vi er i, kven skal då gje­re det?

Det svaret er verd ein ap­plaus, på­pei­ker Jens, og klap­pin­ga run­gar høgt mel­lom kyr­kje­veg­ga­ne for fem­te gong den­ne kvel­den.

Fleir­kul­tu­rell fryd

Hal­ve moroa med den internasjonale ju­le­fes­ten er (et­ter un­der­teik­na si mei­ning) å sjå alle dei spen­nan­de kul­tu­rel­le inn­sla­ga som er så ann­leis frå dei nors­ke. For ik­kje å snak­ke om ma­ten! Splei­se­la­get, der næ­rast alle tek med noko å bite i og plas­se­rer det på koldt­bor­det over hei­le kyr­kje­tor­get, er i seg sjølv verd tu­ren til den rau­se fes­ten. Slike opp­le­vin­gar kan sjølv­sagt ik­kje skild­rast i ein avis­ar­tik­kel, men bil­da i det­te opp­sla­get gir eit inn­trykk av kva vi fekk sjå og høy­re i lø­pet av dei to ti­ma­ne i kyr­kja.