Dei er i gang så snart sceneteppet går opp. Den kjende 70-talslåten «Grease» frå filmen med same namn strøymer ut frå gapa, tangentane, strengene, trommestikkene, messinginstrumenta …
Snart byrjar ein av dei grå, livlause teppebyltane, nedst på scena å røre på seg. Ein ung mann med feitt, svart hår manifesterer seg: tøffe «Danny Zuko» alias Adrian Helde Remøy. Nok eit teppe vert kasta til side, og fram kjem den fagre, australske, uskuldige Sandy Olsson (Emma Sævik). Snart får dei to selskap av resten av gjengen på golvet; 16 av Herøy kulturskule sine berykta dansarar – eller i dette tilfellet: ein gjeng avgangselevar ved Rydell High School i USA, ein seinsommar i 1958.
Ville vere proffe
– Når ein gjer slike lokale konsertar som dette, høyrer vi ofte at det var bra fordi det var lokalt, men det er ikkje nok for oss. Vi vil at dette skal vere knallbra og skikkeleg.
Det sa Terje Kvalsvik då Vestlandsnytt trefte aktørane i «Bryl & Vinyl» under ei øving for om lag fire veker sidan. No ser vi at han meinte alvor. Gjengen på scena, frå initiativtakaren sjølv, bak trommene, til dei fire koristane på motsett side av scena, er lokale amatørar. Men i det vi festar auga på dansarane framfor rekvisitt-bilen i full målestokk, er det nesten så vi gløymer at musikken vi høyrer vert spela her og no. Han kunne like gjerne ha vore frå filmen – berre at lydbildet i konserthuset denne laurdagskvelden er av mykje høgare kvalitet.
Turbulent kjærleik
– Dette er eit show med songar frå filmen «Grease», informerer konferansier Trine Eiken Kvalsvik. Rett som det er dukkar ho opp mellom song-bolkane, for å minne publikum på handlinga i filmen, og på den måten hjelpe oss til å visualisere scenene medan vi høyrer songane. Ja, for vi antek sjølvsagt at dei fleste i salen har sett den kjende musikal-komedien frå 1978, om den turbulente kjærleiken mellom røffe Danny og uskuldige Sandy. Dei to treff kvarandre i sommarferien og vert forelska. Sandy skal eigentleg tilbake til Australia, men plutseleg har planane forandra seg, og ho dukkar opp på skulen til Danny. Dei to vert glade for å sjå kvarandre, men så skifter Danny brått oppførsel og vert merkeleg likegyldig og motbydeleg.
I «Bryl & Vinyl» har Sandy sin jentegjeng fått namnet «Ripsa» (Pink Ladies i filmen) medan Danny sin gutegjeng går under namnet «Pilkarane» (T-Birds). Begge gruppene har sine respektive gjeng-titlar på ryggane til høvesvis morgonkåpene og skinnjakkene sine.
La ut sjølve
Då Vestlandsnytt ringjer Terje Kvalsvik måndag føremiddag, har han landa etter laurdagens to førestillingar.
– Søndag vart det stort sett berre soving. Eg trur ikkje folk generelt veit kor mykje arbeid som ligg bak eit slikt show – ikkje berre av oss aktørane, men av alle rundt, frå lydteknikarane på huset til Thon Hotel som har lagt alt til rette for oss, seier han.
Kjensla han fekk etter showet sit elles godt i han.
– Den var knallgod. Alle leverte veldig godt, og tilbakemeldingane gjekk på at showet verka proft, seier Kvalsvik.
– Der var mykje bra musikk, men hadde vi ikkje hatt med dansen ville det ikkje ha blitt show på same måte, seier han.
Bryl & Vinyl har faktisk ikkje fått ei einaste sponsorkrone. Dei har ikkje eingong bedt om det.
– Vi forskotterte nokre titals tusen og gambla på at vi skulle få igjen pengane, seier Kvalsvik.
Berre notane kosta 15000 kroner, og modell-bilen kom på om lag 14000 kroner.
Heldigvis dekte billettinntektene utgiftene og meir til.
Det er ikkje usannsynleg at vi får sjå meir frå gjengen bak «Bryl & Vinyl» i framtida.
– Det trur eg heilt klart, for vi har samla dei beste i området på kvar sine felt. Vi har vore griseheldige, seier Terje Kvalsvik.