Jula var koma. Ungane var rastlause. Dei venta i spenning på å få opne julegåvene som låg under juletreet.
Mor sat ved kjøkkenbordet og passa julematen som gjorde seg god i omnen. Ho lo og ropte på ungane.
«Kom her skal eg trylle for dykk». Ungane var ikkje vanskelege å be og kom springande å stilte seg rundt kjøkkenbordet.
Mor hadde lagt eit havregryn på kvar peikefinger-nagl. «No må de late som om dette er to fuglar som sit på kvar si grein.»
Denne fuglen heiter Per, og mor letta på høgre peikefinger. Så letta ho på venstre peikefinger, og dette er fuglen Pål, sa ho.
No skal Per og Pål ut å flyge. Sjå no ungar. Flyg vekk Per, flyg vekk Pål, sa mor og borte var dei.
Ungane såg på mor med store auge. Kor dei er hen ropte ungane. Korleis fekk du dei til å flyge.
Dei undra seg. Mor lo og sa: «Kom igjen Per, kom igjen Pål». Der sat Per og Pål på greina igjen.
Korleis gjekk dette til ville ungane vite. Etter mykje trylling måtte mor vise korleis ho fekk trylla Per og Pål både bort og tilbake på greina.
Det kom julebesøk og ungane fekk vise fram kor flinke dei var å trylle.
Per og Pål sit på ei grein, hi hi, er ikkje det trylleri så veit ikkje eg.
God jul!