Feilslått politikk i kystnæringen

- Er det å være med i EØS virkelig så bra, at vi skal legge ned en næring med så dype røtter langs kysten av Norge? spør Jan Nilsen
New Articles

Organisasjonen Kystrederiene går nå ut mot intensivordningen som ble foreslått i statsbudsjettet for 2017 og sier den har slått helt feil ut. Ordningen  var ment for å overføre gods fra veg til sjø. Der var målet at innen 2030 skulle 30 prosent stykkgodstransporten over lengre avstander flyttes fra veg til sjø.

Rederier i EØS-området, med skip under EØS-flagg, kunne søke om tilskudd. Forutsetningen var at det måtte gjelde nye transporttilbud som ellers ikke ville være lønnsomme fra oppstart, men som etter beregning ville være levedyktige innen en 3-årsperiode.

Det som viser seg nå, er at store aktører som har vunnet anbud, trekker søknaden sin. Dermed har de blokkert penger, som ikke blir omdisponert. Som igjen går utover mindre aktører som ikke får støtte og ikke når opp i konkurransen om nyttelast.

Ifølge adminstrerende direktør i  Kystrederene, Tor Arne Borge, er dette konkurransevridende.

Vi ser store aktører, som har søkt om og fått tilsagn om midler, trekke søknaden sin i ettertid. Dermed har de blokkert penger som ikke blir omdisponert. Dette går utover mindre shortsea-aktører som ikke får støtte, og ikke når opp i konkurransen om nyttelast. Det er konkurransevridende, fastslår administrerende direktør i Kystrederiene, Tor Arne Borge overfor Skipsrevyen.

Resultatet at de gikk til forlengelse av allerede eksisterende ruter med ekstra anløp i Oslofjorden.

Ikke mindre enn 76,5 prosent av tilskuddsbeløpet gikk til kapitalsterke utenlandske aktører som allerede var godt innarbeidet. Samtidig, et års tid senere, viser det seg at fire av de seks utvalgte prosjektene er trukket tilbake fra søkernes side.

Regjeringen ser ingen grunn til å avslutte ordningen, da de har tro på at de vil videreføres etter støtteperioden, selv om noen prosjekter ikke var modne nok til å gjennomføres.

Jeg har tidligere skrevet om den absurde situasjonen norske sjøfolk og norske redere langs kysten befinner seg i etter EØS-avtalen trådte i kraft.

Den sier at rederier i EØS skal kunne konkurrere om anbud med tilskudd fra staten mot norske rederier. Dermed kan de komme inn i det norske markedet, med billigere utenlandske sjøfolk og dermed utkonkurrere norske rederier og norske sjøfolk.

Det ser vi helt klart når det dreier seg om så mye som 76,5 prosent av kontraktene gikk til kapitalsterke utenlandske aktører.

Vi er i ferd med å utradere en tidligere sterk kystnæring og gode arbeidsplasser for norske sjøfolk langs kysten.

Er det å være med i EØS virkelig så bra, at vi skal legge ned en næring med så dype røtter langs kysten av Norge?

Skal det kun være utenlandske aktører og sjøfolk som seiler mellom havnene langs vår sårbare kyst?

Norske aktører  som vil ansette norske sjøfolk kan ikke konkurrere mot EØS-aktører med utenlandske sjøfolk. Det sier seg selv. Det er nå på tide å berge den kompetansen vi har igjen, før det er for seint.  

Derfor må vi samles, både rederienes  organisasjoner og sjøfolkenes organisasjoner – og få politikerene til å forstå hva som skjer.


Jan Nilsen

Grunnlegger av Facebookgruppen Norske Sjøfolks Fremtid