Så var det den tida på året igjen, like sikkert som at våren lar vente på seg, så kjem det forslag frå kommuneadministrasjonen om å fjerne dei siste gjenværande tilboda i bygdene. Limet i bygda, identiteten og samlingspunktet for dei komande generasjonane skal fjernast. Det er sjølvsagt skulen og barnehagen som ligg på hoggestabben. Bygdene skal igjen betale dyrt for feilprioriteringar og budsjettsprekkar frå tidlegare år.

Lat oss starte med noko positivt; Moltu barnehage opplever no ein sterk vekst i tal på barn, heile 23 plassar for 2023, og til neste år er det meldt opp mot 29 plassar. Desse vil etter kvart gå over til Moltu skule som følgeleg også vil oppleve sterk auke i elevtal dei komande åra. Svært gledeleg!

Mange røyster i lokalpolitikken tar til orde for at det er feil å sette driftsbudsjett opp mot investeringsbudsjett, men er det verkeleg det? Som privatperson har ein også budsjett og forhalda seg til skal ein unngå at kemneren bankar på døra. Ein kan fint planlegge å kjøpe seg ein ny TV, det er no kjekt å ha. Men har ein berre akkurat nok til å betale for grunnbehova; huslån, straum, mat og kle, ja då må ein utsette investeringa. Det same kan ein seie om, til dømes, nye kaier på Mjølstadneset, har ein råd til dette berre fordi pengane er allokert på eit anna budsjett? Om vi skal stole på utspelet frå kommuneadministrasjonen skal det sparast to millionar per år ved å kutte Moltu og Leikong. Den tredje kaia er estimert til 22 millionar, det svarar til 11 år med vidare drift av dei same skulane og barnehagane, ja, gitt at ein ikkje går på endå ein budsjettsprekk. For dei to første kaiene var det nemleg ein kostnadssmell på 17,5 millionar kroner, der forsvann ytterlegare 8 år med drift. Tenk det, nær 20 år forlenga levetid for skular og barnehagar i bytte mot litt betong! Vi i foreldregruppa er ikkje industri-fiendtlege, tvert om, vi skjønar at investering kan gi avkastning, og vi vil også ha arbeidsplassar å gå til når barna er levert på skule eller barnehage. Vi ønsker berre å påpeike det vi føler ein urett for; ved kvar einaste budsjettforhandling er det vi i bygdene som må slåst for det litle vi har att i bygda.

Herøy Kommune 2030

I Kommuneplanen sin samfunnsdel kan vi lese følgjande under «Heilskapleg utvikling: (…) Kommunen har som målsetting at det skal vere mogleg å busette seg i alle bygdelag i kommunen. Herøy er samansett av fleire bygdelag som alle har sine kvalitetar og som ynskjer å leggje til rette for at unge skal få moglegheit til å flytte attende til heimbygda etter endt utdanning.» Skal kommunen lykkast med dette treng vi at ungdommen som har studert andre stader flyttar heim til Herøy. Kva er det denne ungdommen er opptatt av i denne fasen av livet? Vil dei flytte heim til ei kommune som legg ned barnehagar og skular og skrumpar inn helsetilboda? Herøy kommune bør såleis prioritere å behalde og helst betre dei tilboda som er for å sikre framtidig vekst og drift av kommunen.

Vi har nemnt det før, og nemner det igjen; utflytta herøyværingar frå bygda vil ikkje att til Herøy, dei vil att til heimbygda! (og den ligg jo heldigvis i Herøy!)

Vidare står det å lese følgjande under «Fire sentrale satsingsområde: (…) Alle bygdelag i Herøy skal ha tilgjengelege attraktive bustadområde (…) Andre faktorar som vil vere med å bidra til å etablere Herøy som ei attraktiv kommune er ein tilgjengeleg bustadmarknad, barnehage og skuletilbod (…)»

Det står og rundt oppvekst og identitet at ein skal «styrke kjensla av å høyre til» dette ved at «Barnehage og skule skal i samarbeid med lokalsamfunnet bidra til å skape identitet som gjer at dei unge finn sin plass i heimeregionen.» Kommuneplanen sin samfunnsdel er kommunen sitt øvste leiande dokument og skal ta føre seg dei langsiktige målsettingane for kommunen og samfunnet. For oss i bygdene resonnerer dette dårleg med det som kommunen no føreslår. Skal kommuneplanen sin samfunnsdel berre vere flotte ord for å dekke opp for eit krav frå sentrale myndigheiter om å ha ein slik plan, eller skal ein faktisk forsøkje å følgje det som står der?

I framlegget «ser ein føre seg å spare to millionar», men kva kostar det å flytte barna til ein annan lokasjon? Der er ingen skule eller barnehage i dag som har kapasitet til å ta imot Moltu og Leikong utan betydelege investeringar og tilrettelegging av lokale. Skuleruter må opprettast eller endrast, noko som allereie er eit tema i dag rundt for dårleg tilbod for ungdomsskulen til dei same bygdene. Dette er investeringar og kostnadar som like godt kan brukast på vidare drift.

Formannskapet bad den 12. januar 2021 om at Oppvekstutvalet oppretta ei arbeidsgruppe som skulle undersøkje konsekvensane sosialt, pedagogisk og økonomisk av 1: Fritt skuleval og 2: Eventuell framtidig skulestruktur ved t.d. samanslåing av skular. Rapporten kom med følgjande tilråding i august 2021 (utdrag): «(…) så vurderer ei samla arbeidsgruppe at det ikkje vil vere tilrådeleg med fritt skuleval, frie krinsgrenser eller ei endring av dagens skulestruktur. (…) Arbeidsgruppa finn ikkje hald, verken i forsking eller praksis, for pedagogiske eller sosiale årsaker til at nokon av skulane i Herøy bør leggast ned og slåast saman med andre. Snarare tvert om (…)» Rapporten er på 43 sider og er knappe 1.5 år gamal, skal vi bruke pengar og ressursar på rapportar og arbeidsutval berre for å gjere det stikk motsette av tilrådinga?

Så, med dette oppmodar vi politikarane i Herøy til å stille dei nødvendige og kritiske spørsmåla til kommuneadministrasjonen rundt ei slik nedlegging. Korleis ser reknestykket faktisk ut? Og er det noko dei seinare åra har lært oss, så er det at desse reknestykka må kontrollreknast, for no er det faktisk på tide at vi sluttar med budsjett-sprekkar i millionklassen.

Foreldregruppa i Moltu barnehage

Alf-Einar Gullhav Moltubakk