Kven er eg og kven er du? Korleis skal du passe inn i samfunnet? Kven er det du kan stole på? Kven ser deg for den du er? Dette er alle store spørsmål ein må stille seg i oppveksten. Og den gode, men også litt skumle nyheita er at du ikkje får svar no.

Alle menneske treng følelsen av å passe inn. Alle prøver å finne sin plass og å føle seg komfortable. Det å vere seg sjølv er noko av det finaste ein kan gjere mot seg sjølv, men samtidig er det noko av det vanskelegaste ein kan gjere. Men kva tid får ein svar på kven ein er? På kva tid kan du lene deg tilbake og seie at eg er 100 % meg sjølv og at du ikkje kjem til å endre deg meir. Svaret etter mi meining er aldri. Aldri. Du kjem nok aldri til å slutte å endre deg. Og det er ein heilt fantastisk ting. Vi er komplekse menneske som utviklar oss stadig. Kvar gong vi snakkar med nokon nye får vi nye innspel. Kvart møte med eit anna menneske og kvar gong ein lærar noko nytt får vi nye puslebitar og pusle med.

Det er fleire som følar at alle andre er veldig gira på å pusle for deg. Som fortel deg korleis du er, og korleis du skal vere. Dei sett brikkene på plass for deg. Dette kan ofte vere fint. Av og til treng du nokon som hjelp deg å pusle. Kanskje ser ikkje du deg sjølv slik som andre ser deg? Nokon som puslar dei fine brikkene som du sjølv ikkje ser, men det betyr ikkje at dei skal pusle alle brikkene. Det er berre du som sit på nøkkelen til puslespelet, berre du som sit på boksa med bildet du prøvar å pusle.

Men du har ingen tidsfrist på puslespelet. Det er ingen dato der du må levere inn puslespelet. Det er heilt ok å prøve og feile. Pust, og stå i det å vere ukomfortabel og uferdig. Det du likar i dag er ikkje alltid det same som du likar i morgon. Men uansett kva du gjer, får du erfaringar du kan ta med deg seinare i livet. Vennar kjem og går, men det at du har nokon du kan stole på er veldig viktig. Sparringspartnerar før livets boksekamp. Men det er ikkje berre ein boksekamp i livet. Du har ikkje berre eit forsøk. Føler du at du ikkje får til skulen? At du har valt feil fritidsaktivitetar? Ting er aldri for seint, og skulesystemet set ikkje karakterar for potensiala dine. Å gjere sitt beste er godt nok. Og av og til held det faktisk med å eksistere og å komme seg igjennom livet, slik er det for alle.

Mitt beste tips er å ikkje låse seg inne. Ikkje la tankane skape eit fengsel der ein blir overvelda av tvil og negative tankar. Du sit på nøkkelen, det er berre du som kan opne den døra. Du kan alltid be om hjelp vist du føler at du har rota nøkkelen vekk. Og berre ein liten samtale kan hjelpe å tømme rommet for tankar som ljomar rundt. Kampen om å definere seg sjølv og å finne ei boks som kan passe er vanskeleg. Og i kampen om å finne seg ei boks som passar kan ein fort bli innestengt. Du treng ingen boks for å vere deg sjølv. Du er deg akkurat som du er, og ingen skal definere deg. Kjønn, legning, maskulin, feminin, fotball, teater, dans, kunst, gaming og mekking. Det er ingen grenser for kor mykje du kan interessere deg for og korleis du er som person. Dette er berre fleire puslebrikker i puslespelet DEG. Ta deg tid og pusl, litt for kvar dag som går, og prøv å nyte alle dei fine brikkene. Ein dag sit du og ser tilbake på alle dei fine brikkene som du har brukt, og kanskje er det fleire av dei som ikkje er i bruk lenger, men fine minner er dei uansett.