Arnfinn Ingjerd for Maritimt Forum Nordvest:

"Nå bygger det opp til storm – den perfekte storm"

Kronikk av Arnfinn Ingjerd , Maritimt Forum Nordvest

Alvorlig: "Uten myndighetstiltak som virkelig monner vil flere norske skipsbyggere enn Kleven verft gå konkurs".   Foto: Endre Vorren

Fritt Ord

Da Norge og verden gikk i lockdown i mars var situasjonen kritisk i mange næringer. Nesten et halvår etter går norsk økonomi og norske bedrifter bedre enn fryktet. Av kontantstøtten myndighetene tidlig stilte til rådighet, er under ti prosent av den opprinnelige rammen brukt. For statlige lånegarantier er i underkant av 20 prosent brukt hittil. Det er gode nyheter.

For maritim næring er situasjonen dog en helt annen. Den mest kritiske fasen er foran oss. Globale verdikjeder har hoppet ut av ledd, etterspørselen etter norske maritime tjenester og teknologier forvitrer.

Dette er en helt ekstraordinær situasjon. Koronakrisen kommer før dønningene av oljekrisen i 2015 har lagt seg og før selskapene har hatt sjanse til å hente seg inn igjen. Det bygger nå opp til en storm uten historisk sidestykke – den «perfekte storm».

Full krise i 2021

Vi må trolig leve med koronapandemien i mange måneder fremover – kanskje år. Sviktende markeder blant våre største handelspartnere vil vedvare. Vi forventer at krisen i maritim næring setter inn for fullt i 2021.

Menon Economics mest pessimistiske krisescenarier tilsier en betydelig barbering av antall maritimt sysselsatte. I 2015 hadde vi 115 000 kvinner og menn ansatt i næringen i Norge. I 2022 kan vi stå igjen med 65 000 nasjonalt. Det er nesten en halvering av næringen. I Møre og Romsdal utgjorde maritim næring 30 % av næringslivets verdiskaping med 17144 ansatte ved inngangen til 2015. Om Menon får rett, kan vi oppleve at færre enn 10 000 personer jobber i næringen i fylket.

En bølge av konkurser og oppsigelser vil ha dramatiske konsekvenser for den grønne omstillingen. Vi mister verdensledende kompetanse og enorme fremtidige eksportmuligheter. For i utviklingen av maritime lav- og nullutslippsteknologier er Norge kommet lengre enn noe annet land. Men selskaper som enten går over ende eller som går i overlevelsesmodus, vil ikke ha evne til å fortsette den nødvendige grønne teknologiutviklingen og omstillingen.

Arnfinn Ingjerd 

Mayday, mayday

Uten myndighetstiltak som virkelig monner vil flere norske skipsbyggere enn Kleven verft gå konkurs. Det største verftet i Norge hadde i fjor et negativt resultat på nesten to mrd. kroner. Ikke bare verftene sliter. Norske offshorerederier har siden oljekrisen i 2015 slitt med høy gjeld, fartøy i opplag og permitterte sjøfolk.

Den norske maritime klyngens segmenter er tett sammenvevde. Mister vi uvurderlig skipsbyggingskompetanse, så mister vi ett av de viktigste tannhjulene i et velsmurt maskineri som har gitt oss innovasjoner på løpende bånd. Dette som i sum utgjør verdens ledende maritime klynge.

Dette er alvorlig. Ikke bare for kystsamfunnene, men for nasjonen. Maritim næring er landets viktigste eksportnæring etter petroleumsnæringen, sysselsetter nærmere 90 000 langs hele kysten, skaper verdier for 150 mrd. og omsetter for nesten 450 mrd. kroner hvert år.

Mye bra, men dessverre langt fra godt nok

Regjeringens forslag til krisepakke ble i juni styrket i budsjettenigheten med Frem- skrittspartiet. Det var vel og bra. Men de store aktivitetsskapende tiltakene uteble. For å komme helskinnet gjennom denne krisen trenger vi tiltak som gir ny optimisme og en tro på at vi nok en gang skal kunne klare å navigere oss gjennom stormen.

Som Jonas Gahr Støre skriver i sitt leserinnlegg 12. juli i Sunnmørsposten: «Om vi ikke får på plass flere tiltak for næringen kan det bli vanskeligere å komme i gang igjen, og vi risikerer at store deler av den maritime næringen blir borte».

Historisk avgjørende høst

De neste månedene blir avgjørende for om vi fortsatt vil ha en slagkraftig maritim næring i Norge, post-korona. Regjeringens arbeid med statsbudsjettet for 2021 blir en viktig milepæl for å sikre nye aktivitetsskapende tiltak. Regjeringen har også ved flere anled- ninger sagt at den vil vurdere en ny krisepakke for maritim næring til høsten – en «fase fire-krisepakke». Det viktigste er at myndighetene hører på hva næringer sier, og handler.

Klare tilbakemeldinger fra næringen

Maritim Forum har siden mars tatt til orde for å forsere bygging av statlige skip, blant annet fem mineryddere med autonome tilleggskapasiteter for sjøforsvaret. Dette vil raskt skape aktivitet og understøtte 20 000 årsverk i næringen. En offensiv vrakpantordning for utrangerte fartøy vil også raskt gi høyere aktivitet.

I tillegg må kompensasjonsordningen tilpasses maritim næring, planlagte energieffek- tiviseringsprogram må forsterkes, kortsiktige likviditetsfremmende tiltak må vurderes, permitteringslengden må utvides til 52 uker, økt fart i omstillingen fra fossil til grønn skipsfart og ekstraordinære utgifter til smittevern og karantene må dekkes.

Viktig for verden, avgjørende for Norge

Felleskapets krisehjelp til en næring i store vansker er selvhjelp til havnasjonen Norge. SINTEF anslår at kongerikets årlige inntekt fra havet vil dobles frem mot 2050 – til tross for lavere aktivitet i petroleumsnæringen. Maritim næring vil fylle mye av tomrommet, og bidra mer og mer til å opprettholde det norske velferdssamfunnet gjennom skatter og avgifter i tiårene fremover.

Vi har de aller beste forutsetningene for å lykkes med å utvikle ny maritim klimateknologi som hele verden trenger, utvinne mineraler fra havbunnen samt produsere ren mat og energi fra havet. Men først må vi komme oss velberget gjennom koronakrisen med livskraftige maritime bedrifter og ansatte.