Moderne slaveri i Norge og internasjonalt:

Hvor mange slaver har du?

FN anslår at rundt 40 millioner mennesker lever som slaver, fastlåst i tvangsarbeid. De er underbetalt, overarbeidet og uten rettigheter. Daglig utsettes mange for vold, trusler og krenkelser. Bare i Norge anslås det at opptil ni tusen mennesker kan være ofre for menneskehandel.

Illustrasjon Global uke 

Fritt Ord

Utnyttelsen skjer særlig innenfor næringer som bygg og anlegg, renhold, bilpleie, restaurant, hotell og i form av tvungen prostitusjon. Risikoen for å bli straffeforfulgt er lav for bakpersoner, ofre har svakt rettsvern og samfunnet mangler ressursene for å gripe inn. Eller rettere sagt - ressursene finnes, men vi spør oss om viljen, innsatsen og virkemidlene er sterke nok.

I 1981 ble det vest-afrikanske landet Mauritania det siste landet i verden som vedtok et forbud mot å eie andre mennesker. Siden da har alle verdens land vært samstemte i at det er ulovlig å holde noen som slaver. 37 år senere er det likevel skremmende enkelt å selge, leie og utnytte et annet menneske. Moderne slaveri er et stort problem både i Norge og internasjonalt. Tall fra ILO, FNs internasjonale arbeidsorganisasjon, viser at det i dag er over 40 millioner mennesker som lever i ulike former for slaveri (25 millioner i tvangsarbeid, 15 millioner i tvangsekteskap). Utnyttelsen kommer i ulike former, og moderne slaveri er samlebetegnelsen for situasjoner der noen bruker vold, trusler, eller annen kontroll for å utnytte mennesker til egen fortjeneste - uten at ofrene er fri til å forlate situasjonen eller har noe alternativ. Fellesnevner for ofrene er at de var i en sårbar situasjon da de ble rekruttert.

Mange og sammensatte årsaker

Økt globalisering og et økende behov for billig arbeidskraft i vestlige land har vært viktige faktorer som har gjort at den moderne slaveindustrien har fått vokse seg større og større. Samtidig fører kraftig befolkningsvekst, krig og klimaendringer til at flere ser seg nødt til å forlate sine hjemland i håp om et levebrød og en bedre fremtid andre steder. Mange migranter blir lurt eller tvunget inn i tvangsarbeid. Kvinner, foreldreløse barn og barn på flukt er spesielt utsatt for menneskehandel, både i og utenfor Europa. Flyktninger, statsløse og omreisende grupper er også utsatte. Statene passer ikke på at rettighetene de har, blir respektert.

Ikke tåle så vel…

Dette angår og engasjerer kirkene i Norge! Selv om moderne slaveri er komplekst og de utnyttende strukturene kan virke uoversiktlige for oss, er det viktig at vi, hver enkelt og sammen, engasjerer oss. Jesus så og reagerte når han møtte krenkede, fattige, syke og tilsidesatte i samfunnet. Om vi vil følge hans eksempel, kan vi ikke tolerere urett eller la grådigheten få styre. Prinsippene om rettferdighet, likeverd og et særskilt hensyn til sårbare grupper («enker og farløse», «fremmede i blant dere») er bredt omtalt i Bibelen. Mange av abolisjonistene som fikk en slutt på den transatlantiske slavehandelen for 200 år siden, ble sterkt motivert av en tro på at hvert menneske er skapt av Gud og bærer i seg samme verdi og samme rett til frihet.

All forandring må starte med kunnskap. Og en erkjennelse av at det angår oss. Vet du for eksempel hvor mange slaver som jobber for deg? Det fortsetter med at vi erkjenner at vi selv en del av problemet når vi kjøper svart arbeid eller når mennesker blir utnyttet i produksjonen av varer og tjenester som vi kjøper. Det handler om å forbruke mindre og å betale det varer og tjenester faktisk koster. Det handler om å ikke tolerere at 9000 kvinner, menn og mindreårige arbeider under slavelignende vilkår i vårt eget land. Det handler om å finne ut hvordan vi kan jobbe mot undertrykkende strukturer og sikre alles rett til et verdig liv i frihet.

Maraton, ikke sprint

Lite tyder på at slaveriet blir overvunnet med det første. Antislaveri-bevegelsen er å anse som et maraton, ikke et sprintløp. Det kreves langsiktig og vedvarende innsats fra myndigheter, næringsliv, sivilsamfunn og oss privatpersoner. Men det er mulig! FNs bærekraftsmål har pekt ut retningen for hvor verdens nasjoner og det globale felleskapet skal gå. I mål nr. 8 om bærekraftig vekst og anstendig arbeid for alle, står det at landene vil «… treffe umiddelbare og effektive tiltak for å avskaffe tvangsarbeid, få slutt på moderne slaveri og menneskehandel …» (delmål 8.7). Norge må også svare for framdrift på dette målet i eget land. Heldigvis er mange krefter i sving, og vi ser gode endringer. Mange norske bedrifter er opptatt av etisk produksjon i sine leverandørkjeder. Flere offentlige og private instanser arbeider aktivt mot slaveri og danner nettverk og sterke allianser. I Norge går nå ulike aktører sammen for å få på plass bedre lovverk.

ERHARD HERMANSEN: Den tidlegare pastoren i Herøy frikyrkje er generalsekretær i Norges Kristne Råd. Søndag vitjar han Herøy kyrkje.   Foto: Kristoffer Nærø Ytterland

Global uke

Og kirkene er med. Global uke er et initiativ fra kirkene i Norge, samlet i Norges Kristne Råd, for å belyse global urettferdighet sammen og samtidig i en årlig kampanjeuke. Uka tar for seg moderne slaveri i Norge og internasjonalt, og målet er at vi kan forstå mer og vite hva våre bidrag kan være for å hindre utnytting og sikre rettferdige og bærekraftige løsninger globalt og lokalt. Førstkommende søndag setter kirkene i Herøy fokus på dette når det arrangeres økumenisk gudstjeneste i Herøy Kyrkje.

Det moderne slaveriet frarøver millioner av mennesker verdighet og grunnleggende rettigheter. Dette kan vi simpelthen ikke lukke øynene for! Som kirker og som kristne har vi et ansvar for å kjempe for rettferdighet for alle mennesker, og vi vil gjøre det på lag med alle gode krefter. Kevin Bales, en av frontfigurene i anti-slaveri-arbeidet, skriver i en av sine bøker at å vite om vår tids slaveri forplikter og forandrer måten vi ser verden på: «Fra nå av kan vi ikke skylde på at vi ikke vet, bare at vi ikke bryr oss».