"Replikk til Herøy Høgre"

Lesarinnlegg av Eimar Hagen.

Illustrasjon: Fritt ord  Foto: Bjørnar T. Sævik

Fritt Ord

Apparatsjik er opprinnelig et russisk ord eller betegnelse på parti-eller statsfunksjonærer i de tidligere kommunistiske statene i den tidligere østblokken, med tidligere Sovjet her som en ledende stat. Apparatsjik kan mer spesielt bety et fantasifattig, nidkjært partimedlem som gradvis klatrer i et kommunistisk system for å oppnå egne privilegier.

Ordet brukes i vestlige land som regel i negativ forstand, og er knyttet til en bestemt tenkemåte, holdning og væremåte som blir oppfattet som typisk for slike funksjonærer og politikere. Og en finner disse i større eller mindre grad i de fleste sammenhenger, også i større eller mindre grad i alle politiske partier, og her er Norge intet unntak.

Særlig kommer dette til gyldighet når partier sitter i posisjon over lengre tid, da er det virkelig gode tider for de før nevnte apparatsjiker. Dette ser en som sagt også i Norge både når det gjelder det rikspolitiske nivå, men også på det lokalpolitiske nivået, og når en etter lengre tid har blitt vant til å sitte i posisjon, så kan overgangen til å gå i opposisjon være mer enn smertefull, og dette kan få de underligste utslag.

I Herøy har Høyre vært det klart største partiet når det gjelder oppslutning og plasser i kommunestyret, dette gjelder også fortsatt etter siste kommunevalg. Da skulle en kanskje forvente at Høyre fortsatte i posisjon og fortsatt hadde ordføreren. Slik gikk det til manges overraskelse ikke.

Etter at de de tidligere opposisjonspartiene Ap, Folkelista, og i tillegg Sp og KrF ble enige om en samarbeidsavtale, så måtte blant annet Høyre finne seg å gå i opposisjon etter 16 år med makten. Denne overgangen ble etter valget synlig tung for enkelte i Herøy Høgre, der de etter 16 år i posisjon og med sluttede rekker både innad og utad, temmelig taktfast hadde vært vant til å ta signalene ovenfra temmelig kjapt og unisont. Ikke helt ulikt tidligere tiders apparatsjiker.

Dette ga seg blant annet utslag i at Herøy Høgre like etter valget sendte ut en pressemelding på Facebook, der de hadde funnet det opportunt å karakterisere samarbeidspartiene Ap, Sp, Folkelista og KrF for «sosialistkameratene». I ettertid har det kom-met fram at det var lederen i Herøy Høgre, Tine Storøy, som sto bak denne pressemeldingen. Dette ble bekreftet i et innlegg her i Vestlandsnytt 1/10.

Nå kan det vel hende at Tine Storøy gjennom denne pressemeldingen hadde intensjon om å være morsom ved å kalle de fire nye posisjonspartiene for «sosialistkameratene». Men da tror jeg at de «dynamiske, kreative og resultatorienterte» i Herøy Høgre bør gå litt i seg selv, og i det minste prøve å ta en intern diskusjon om hvor vidt det er særlig matnyttig å legge seg på et slikt verbalt lavmål. Dersom de ikke greier å ta en slik diskusjon, vil sikkert andre være mer enn villige til å hjelpe de med arbeidet med å framstå som noen grader mer seriøse.

Isolert sett er det selvfølgelig ikke noe galt å kalle andre politiske grupperinger for sosialister, men da må dette relateres i en mer saklig sammenheng enn hva tilfellet er denne gang. Dette selv om i enkelte her ute ved havet i fullt alvor mener at ordet sosialist/sosialisme nærmest er et skjellsord.

Tine Storøys såkalte pressemelding med bruk av ord som «sosialistkameratene», med og uten stor S, minner ikke så lite om skjær furting over ikke å ha blitt ordfører. Samtidig reiser det seg også følgelig spørsmål om Herøy Høgre her hadde valgt riktig toppkandidat.

På denne bakgrunn virker det mer enn sunt med et skifte i den politiske ledelsen i Herøy. Jeg tror og håper at Bjørn og Bjarne innfrir forventningene ved at de utfyller hverandre på en god måte. Derfor benytter jeg anledningen til igjen å ønske disse to og resten av gjengen lykke til med et viktig arbeid til beste for kommunen vår.