– Vi hadde egentlig bare et mål for øye da vi trillet ut av Trondheim sentrum. Det var å fullføre de 540 kilometerne selv om vi visste at det kom til å bli tøft. Men vi løste de utfordringene som dukket opp underveis. Det var aldri aktuelt å ta av seg startnummeret. Vi var fast bestemt på å klare dette, sa Hildre etter at han og Martin hadde gjennomført sitt livs lengste sykkeltur.
De fikk føle på kroppen at det ikke er tilfeldig at sykkelrittet bærer det navnet som det gjør.
– Jeg var før start mest spent på om kroppen ville tåle den belastningen det er å sitte på sykkelsetet så lenge som man må for å fullføre Den store Styrkeprøven. Likeså om jeg klarte å få i meg nok næring som er et must for å holde det gående så lenge. Jeg slet i starten med å få i meg nok mat og drikke. Men det ble bedre etter hvert og jeg fikk heldigvis i meg nok til å unngå en næringssmell, sa Olav etter å ha gjort unna årets store mål på sykkelfronten.
Hadde to punkteringer
Olav og Martin var ikke spesielt heldig med vær og vindforholdene da de gjorde unna jomfruturen mellom de to byene. To punkteringer og tekniske problemer med syklene var også en del av det innholdsrike døgnet. Regnet bøttet ned på Trøndelags-siden og det var kaldt og kjølig frem til de hadde passert Dombås. Verst var de i Oppdals-traktene og opp mot løypas høyeste punkt på Hjerkinn. Der ble det målt minusgrader og var mildt sagt både vått, kaldt og hustrig.
Den største utfordringen var vindretningen ettersom de lokale sliterne fikk vinden i fleisen eller hadde sidevind det meste av rittet. Olav og Martin opplevde at vinden gradvis sugde krefter ut av de godt trente kroppene. Tyngst var det over Dovre-platået hvor det var 14–15 sekundmeter med motvind. De to debutantene opplevde at det måtte jobbes hardt for å få fremdrift der. Hildre kunne fortelle at de lot seg inspirere av dem de syklet sammen med.
Godt samhold i gruppa
– Det var et veldig godt samhold i gruppa og det betyr mye for motivasjonen i et så langt og krevende ritt. Det var perioder hvor det gikk tyngre og hvor det kunne ha vært fristende og hoppet av sykkelen. Men det var aldri noen aktuell problemstilling ettersom vi var fast bestemt på å fullføre, sa Olav etter at han og Martin hadde gjort unna jomfruturen mellom de to byene på godt og vel 21 timer. Det var en bra tid med tanke på de tunge forholdene.
– Hvilke tanker hadde dere før dere tok fatt på de 540 kilometerne, Olav?
– Det handlet vel egentlig om å tenke minst mulig. Vi prøvde å dele inn rittet i etapper og følte vi lyktes med det. For mitt vedkommende handlet det om å bearbeide eventuelle negative tanker, sa han etter å ha gjennomført en distanse som er så lang at de aller fleste kvier seg for å tilbakelegge den med bil. De aller fleste som skal forflytte seg mellom Trondheim og Oslo bruker bil eller fly. Da er det voksent gjort å sette seg på sykkelsetet som disse to gjorde.