– Du må no smake på taren, smiler Annelise Chapman og rekker over heilt fersk og nytørka butare som vi får smake på.

Sjølv om den ikkje kjem til å erstatte potetgull hjå underteikna med det fyrste, er det ingenting å seie på den marine smaksopplevinga frå produktet til Tango Seaweed.

Det er fredag føremiddag og vi er på fiskerimottaket i Stokksund. Den siste veka har folk her på bruket vore i full sving med hausting og tørking av det fyrste partiet med tare som no har vakse fram.

Småskala

– Vi er heilt i startfasen og driv i starten ein småskalaproduksjon som ein slags test av våre metodar og vårt produkt, forklarar Chapman. Ho er dagleg leiar og ein av gründerane bak taredyrkar-bedrifta, Tango Seaweed. Dei skal som kjent gjere matvarer ut av tare.

Det fyrste ved produksjonen vi får sjå er ein container der det blir tørka tare. Dette er det siste leddet i produksjonen. Då vi besøker anlegget er den full av butare som heng til tørk.

Inne i ein større hall på fiskerimottaket heng det endå meir tare av same sort. Her heng taren for å renne av seg størsteparten av sjøvatnet før den skal i tørkecontaineren.

– Det som er litt spesielt med vår prosess, og som forhåpentlegvis vil lage eit betre produkt, er at vi tørkar taren direkte på tauet. Vi hentar altså tauet med taren inn og henger den opp, forklarar Chapman, medan ho inspiserer taren som no er klar til å bli tørka.

Ho forklarar også at andre taredyrkarar gjerne skjer taren av taua ute på fjorden der den blir hausta. Tango Seaweed trur dei vil spare eit arbeids-steg og bevarer kvaliteten gjennom sin metode.

Taresuksess

– Så langt vil eg seie at produksjonen går veldig bra. Vi sit igjen med eit flott produkt. Eg har faktisk blitt veldig glad i denne taren, smiler Chapman.

– Det er også ein audmjukande prosess. Med å jobbe med dette finn ein mange spørsmål som bør svarast på. Til dømes er det særs interessant å sjå på biologien som ligg bak taredyrking, forklarar Chapman. Ho seier fleire spørsmål skal svarast på før dei etter planen skal skalere opp produksjonen.

I dei neste vekene skal Tango Seaweed elles ta imot potensielle kundar frå Kina som skal inspisere og teste produktet deira. Chapman ser på dette som spennande då dette kan skaffe bedrifta kontraktar.

(Artikkelen held fram under biletet)

Innhausting: Her blir butaren henta opp frå fjorden. Inntil vidare skjer dette med handemakt, men det vil bli sett på måtar for effektivisering og automatisering. Foto: Bjørnar Torvholm Sævik

Innhausting

Under besøket får vi også høve til å sjå korleis den tekniske løysinga rundt innhaustinga går føre seg.

Dyrkingsanlegget ligg på austsida av Nautøya. Her vert det dyrka to typar tare. Sukkertare og butare. Sukkertaren er enno ikkje klar, men butaren har dei hausta inn dei siste vekene. Taren veks på 30 meter lange tau som ligg litt under overflata. Den blir hausta med handemakt i år. Til neste år vil det bli sett på effektivisering og automatisering i alle ledd.

(Artikkelen held fram under biletet)

Heng opp: Her ser vi gjengen henge opp butare som dei nyleg har henta. Foto: Bjørnar Torvholm Sævik

Ulike variablar

For å kome fram til den beste måten å drive tareproduksjonen på blir det testa ut fleire variablar. Til dømes blir det brukt ulike typar tau for å sjå kva som fungerer best.

– Det vi ser er at små variablar kan bety mykje og derfor testar vi ut forskjellige tau og metodar for at vi skal finne vår ultimate metode, forklarar Chapman.

Ho ser positivt på å halde fram med produksjonen og avsluttar med å seie.

– Eg bli meir og meir motivert av å halde på.

Annelise Chapman viser fram taren som dei har dyrka fram: Annelise Chapman og Jan Terje Sande inspiserer butaren som no er klar til å bli frakta over til tørke-containeren. Foto: Bjørnar Torvholm Sævik